Jeg er langt fra noe fugleekspert, men de vanligste artene kan jeg. Så som meiser, gjess, ender og hakkespetter. Men det som beskrives som Norges mest tallrik fugl i min gamle fuglebok fra 1983 hadde jeg litt større problemer med. Den er liten og uanselig der den lydløst smetter gjennom bladverket. Egentlig var det rådyr jeg skulle fotografere der jeg sto skogkanten i kveld, men ingen dyr dukket opp. Men løvsangeren derimot holdt meg med selskap, og tillitsfulle ble de etterhvert. Ofte var de innenfor nærgrensa på 4,5meter. Et sjarmerende nytt bekjentskap ble det:-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar