Ville vakre Rondane

Er blitt for dårlig med oppdateringer på bloggen denne høsten, men skal nå prøve å hente inn etterslepet. Det har blitt noen turer til Rondane det siste halvåret blant annet en langhelg første helgen i september. Jeg møtte en kompis Bent på Spranget torsdag kveld. Han hadde allerede gått i fjellet noen dager og besteget ikke mindre enn tre 2000 meter topper et par dager tidligere. Vårt mål var å bestige Rondanes høyeste topp  Rondslottet på 2178 og på veien opp vil man automatisk også få med Vinjeronden på 2044 moh.

For å gjøre en lang historie kort ble det topptur allerede dagen etter. Det var strålende vær på hele veien opp, men rett før vi nådde toppen skyet det til å begynte å snø. Så snødde det i drøye to timer så utsikten ble ikke helt som vi hadde håpet. Toppturer av denne typen er såpass krevende at det ikke blir så mye foto. Terrenget var såpass bratt at kamera for det meste måtte ligge i sekken og da blir det fort litt tiltak å ta det fem. Og jo mer sliten man blir utover dagen, jo sjeldnere blir kamera tatt frem. Men det ble en del bilder fra denne toppturen og noen har jeg med under.

Fra teltplassen, mørke skyer driver over himmelen. Jeg har alltid med meg en bra teltlampe for å kune ta bilder av denne typen på telttur. Bergans Wiglo LT4 i rød variant gjør seg forøvrig veldig bra på denne typen bilder:-)

Undertegnede i aksjon ved elva Ula.

Detaljer fra elva Ula.

Nok et bilde fra Ula i strålende vær.

Frokost ved teltet. Dagen etter toppturen ble det rolig dag med lang frokost og foto i nærmiljøet.

På vei ned fra toppen av Rondslottet steg fullmånen opp over fjellene. Endelig ble det anledning til å bruke telelinsen jeg hadde slept med meg hele dagen.

Bent på vei opp mot Vinjeronden.

På vei ned fra Rondslottet var været utrivelig med lavt skydekke og snø og sludd. Vinjeronden skimtes gjennom skyene.

Utsikt fra toppen av Rondslottet.

Bent beundrer utsikten over Storbotn mens været fortsatt viste seg fra en god side.