Godt nytttår!

Med disse vinterbildene tatt de siste par dagene ønsker jeg alle som følger bloggen min et riktig godt og fotorikt nytt år. Nå er motivene mange og flotte, frostrøyk og rim har kledd landskapet med rim og lyset er magisk. I nærheten av åpent vann skaper frostrøyk fantastidske motiver og at det i tillegg er fullmåne er nok en god grunn til å komme seg ut med kamera:-)

Bingsfossen (Glomma ved Sørumsand) tirsdag 29. desember. -15 grader.
Bingsfossen (Glomma ved Sørumsand) tirsdag 29. desember. -15 grader.
Vestmarka onsdag 30. desember. -27 grader.

Snakk om kamuflasje

Sletter og rydder litt i gamle bilder om dagen, og da dukker det opp et og annet blinkskudd. Dette undervannsbilde av ørret er tatt i elva Hemsila i Hemsedal sommeren 2005. For de som ikke kjenner denne elva, så går den for å være en av Norges absolutt beste ørretelver. Den kjennetegnes med å være forholdsvis grunn og har krystallklart vann, og den huser mengder av ørret av det kaliberet som her er avbildet. Men selv om elva er grunn og bestanden av storørret stedvis er tett er ikke fisken lett å få øye på. Det kreves et trent øye og gode solbriller med polariserte glass for kunne oppdage ørreten som er en ekspert på kamuflasje..

Kulda har festet grepet

Da har virkelig kulda festet grepet over Østlandet og i Fet hvor jeg bor har gradestokken ligget jevnt på mellom 12 og 15 minusgrader de siste par døgnene. Med kulda kommer det magiske desemberlyset. Det kalde blå lyset, de magsike soloppgangene som nesten går i et med solnedgangene. Dette er en tid på året man kan sove lenge på morran og allikevel få med seg soloppgangen:-) På Glomma har isen begynt å legge seg og frostrøyken og lange soloppganger skaper stemningsfulle motiver i fleng. Hvis bare været holder seg gleder jeg meg til dagene som kommer. I dag ble jeg med klassen til datteren min på uteskoledag til Monsrudvika i Nordre Øyeren. Kamera var så klart med, men det ble bare tid til et par slengskudd denne gangen.

Endelig kom kulda til Østlandet!

Etter en usedvanlig våt, mild og kjedelig høst værmessig har penvær og minusgrader endelig innfunnet seg over Sør Norge. Og med kulda kommer motivene. Rim og is, sol og frostrøyk, islagte vann og sålis. Mulighetene og motivene er nærmest uendelige på denne årstiden når penvær og minusgrader på en fortryllende måte forvandler den grå og kjedelige delen av høsten til et eventyr av muligheter.

Høst i Østmarka

Senhøsten er for meg krabbe og krypetid... Nå som bladene er falt av trærne og lyset svakt selv midt på dagen på overskyede dager er tiden inne for å konsentrere seg om de små ting. Jeg elsker denne perioden hvor naturen forbereder seg på å gå i hi. Det magiske lyset, stillheten og de lange lukkertidene. Med stativ og snorutløser kan jeg med letthet tilbringe timer ved en liten skogsbekk uten å kjede meg et sekund. Det spiller ingen rolle om det regner eller er frost, snør eller er tåke, motivene ligger der og forandrer seg hele tiden i takt med værskiftene. Med høsten kommer frosten og bekkene som jeg er så fascinert av endre seg fra dag til dag, ja nærmest fra time til time.

Canon Eos 40D, 14mm, blender 10, 8 sekunder og stativ.

Canon Eos 40D, 14mm, blender 22, 4 sekunder og stativ.

Varangerhalvøya

I forbindelse med jobb hadde jeg et møte i Vadsø på tirsdag midt på dagen, dermed ble det en del dødtid både før og etter. Var forberedt på dette og pakket med meg fotoutstyr og stativ for en utflukt langs Varangerfjorden. Været viste seg fra sin beste side for et naturfotograf, dvs vekslende med alt fra sol fra tilnærmet skyfri himmel til tunge svarte skyer og kraftige snøbyger. Her skiftet været og lysforholdene langt raskere enn en Østlending er vant med, så det var bare å henge i stroppen for å få festet øyeblikkene til minnebrikka. Planen var blant annet å få noen stemningsfulle kystbilder med lange lukkertider i blåtimen, men isteden ble jeg overrasket av et vanvittig snøvær, så akkurat det prosjektet ble ikke gjennomført.

Kveldstemning ved Varangerfjorden med utsikt til Russiske fjell.

Kveldstemning ved Varangerfjorden.

Steinstrand ved Ekkerøy Naturreservat



På ettermiddagen blø snøbygene kraftigere og kraftigere, og fotografen kaldere og våtere.

Fjæreplytten er usedvanlig tillitsfull og lot meg komme på "skuddhold" med 300mm.

Mellom snøbygene fikk jeg noen stemningsbilder etter solnedgang.

Årets første snøfall

For tredje helg på rad ble det fjelltur, denne gangen til Trysil. Formålet var ikke først og fremst fotografering, men å få ferdig spikerteltet til campingvogna. Så fredag ble det beising i strålende høstvær. Men natt til lørdag skiftet været totalt og våknet lørdag morgen til skikkelig snøvær. så da ble det fjelltur for å nyte årets første skikkelige snøfall.

Dovrefjell

Da har jeg lagt bak meg tre flotte dager på Dovrefjell. I motsetning til forrige ukes fjelltur hvor været og fargeprakten i høstfjellet viste seg fra sin flotteste side, ble denne turen av en helt annen karakter. Det var generelt overskyet og grått vær og kraftig vind. Dette stiller andre og mer utfordrerne krav til fotografen, men jeg liker det og synes det står i stil med Dovrefjells karrige natur. Det ble en del moskusfoto, i tillegg rene landskapsbilder.


Fredag kveld sprakk skydekket opp og sol og vind skapte noen flotte skyer med fantastisk lys i noen minutter


Langt inne i Svånådalen fant jeg dette motivet. Har konvertert det til svart/hvitt da jeg synes det kledde motivet best

Høsten er parringstid, denne oksen er mer en klar for å gjøre sin plikt for å opprettholde en levedyktig moskusstamme på Dovrefjell

Hadde dessverre for kraftig optikk på kamera til å fange hele seansen. Benyttet 500 mm + 1,4 konverter. Var ingen tid til å bytte heller da det hele var over på noen få sekunder. Men en stor opplevelse var det uansett

Skarveheimen

Er tilbake etter et par flotte dager i Skarveheimen. Skarveheimen er fjellområdet som ligger nord for Geilo og Hardangervidda og over mot Aurland. Et fantastisk område med Hallingskarvet som et naturlig midtpunkt. Nydelig vær, spesielt på lørdag og flotte høstfarger gjorde at det ble en del "postkortbilder". Her følger et lite knippe.



Strandavatnet med Hallingskarvet i bakgrunn

Sudndalsfjorden med Hallingskarvet Skisenter på andre siden av vannet

Fra Strandavatnet med Hallingskarvet i bakgrunn

Østmarkas flotteste utsikt

Tonekollen i Østmarka er med sine 368 meter ikke markas høyeste topp, men har utvilsomt den beste utsikten. Toppen kan bestiges fra flere kanter av marka, men uansett hvor du velger å starte må du regne med å bli svett på ryggen. I dag valgte vi den kanskje enkleste ruta fra Bysetermåsan i Enebakk. Valgte å gå den blåmerka stien fremfor å gå veien inn til Vangen. Videre fulgte vi stien over Pølseberget og tok en velfortjent rast ved idylliske Tonevann. Videre fulgte vi den blåmerkede stien noen hundre meter østover hvor du finner en umerket sti til toppen. Fra toppen av Tonekollen er det en fantastisk utsikt vestover, og på klare dager kan både Norefjell og Gaustatoppen skimtes i horisonten. En fantastisk dagstur som bare blir enda finere etter hvert som høstfargene setter sitt preg på Oslomarka. Men normalt tempo må du regne 5 timer tur/retur Bysetermåsan-Tonekollen. Men da har jeg regnet inn en skikkelig kafferast på toppen. God Tur:-)

Østmarka har såvidt begynt å ikle seg høstfargene.

Ydylliske Tonevann lå blikk stille denne flotte høstdagen

Utsikt fra toppen mot Mosjøen

Den blåmerkede stien fra Bysetermåsan til Tonevann er en del av flyktningeruta

Dovre

De siste dagene av årets sommerferie ble det familietur til Dovrefjell. 3 generasjoner med yngste på 8 år og eldste på over 70, dermed ble aksjonsradiusen noe begrenset. Med Dovrefjell er familievennelig da du har mulighet til å benytte bilen i stor grad. Målet var at alle skulle få se moskus, og moskus fikk vi se om enn på noe lang avstand den første dagen. Som dere forstår var dette en familietur, ikke fototur, men siste dagen måtte jeg bare ut å lufte fotoutstyret litt skikkelig. Dermed delte vi oss i to og jeg og fattern fikk en halv dag innpå fjellet. Vi tok Beina fatt innover vidda og fant moskus et stykke oppi fjellsiden. Dermed ble det litt bilder og frisk luft før vi igjen returnerte til hytta.

Her speides det etter moskus med kikkert og telelinse. Silje på 8 år synes det var mye lettere å se gjennom telelinsa som sto støtt på stativ fremfor kikkert.


Moskus fant vi og litt bilder ble det. Øverst en moskusku med kalv. Bildet under en treårig moskusokse.

Blåklokker som vaier i vinden i vakre Svånådalen.

Heilo som sitter på en stein og synger sine melankolske strofer.

Andre karakterfugler i Vejlerne naturreservat

Her kommer tredje og siste blogginnlegg om Vejlerne Naturreservat i Danmark. Foruten skjestorken er det en rekke andre karakterfugler som skiller seg ut i fra mengden enten på grunn av sitt utseende og størrelse eller i mengde. Gråhegra innfrir på begge områder, den er godt synlig pga av sin størrelse, men også utrolig tallrik. Silkehegra derimot var et litt mer eksotisk innslag som innimellom besøker området. Ellers er det mengder av grågås, og makan til ansamlinger av sothøner som i Vejlerne har jeg aldri sett tidligere. Innimellom disse svømmer den stolte toppdykkeren som er lett gjenkjennelig på langt hold.

Toppdykker

Gråhegre

Sothøne

En flokk grågjess ledet av en storspove hvis jeg ikke tar feil?

Gråhegre og Silkehegre side om side.

Skjestork

Blant de mange fugleartene i Vejlerne Naturreservat er nok Skjestorken en av de mest eksotiske. Etter nærmere 30 års fravær ble de første skjestorker igjen obeservert i Danmark i 1996. Og gledelig har den Danske bestanden vokst sakte men sikkert. De fleste skjestorkene hekker på øyer i Limfjorden, og så fort ungene er flygedygtige trekker de til Vejlerne på matsøk. Bestanden av skjestorker på Nord Jylland er verdens Nordligste.

Skjestorken er karakteristisk og lett gjenkjennelig med sin helhvite fjærdrakt og skjeformede lange svarte nebb med gul spiss. Av størrelse er den en tanke mindre enn gråhegra og opptrer gjerne i flokk.

Vejlerne Naturreservat

På Nord Jylland i Danmark mellom byene Fjerritslev og Thisted finner man Vejlerne Naturreservat, et av Nord Europas viktigste områder for yngleden vadefugler.Det er registrert mer enn 300 fuglearter i Vejlerne og omkring 130 arter er konstantert ynglende i området! Åge V. Jensen Narurfond har tilrettelagt området på en fantastisk måte med en rekke utsiktstårn og skjul rundt store deler av reservatet. Her finner du informasjon om hvilken fuglarter du kan se, foldere med informasjon om området og i de fleste er det i tillegg kikkerter. Offentlig adgang utenom de merkede stiene ut til fugletårnene er ikke tillatt. Så er du på ferie i dette området i Danmark og badeværet lar vente på seg som jeg opplevde, ja så er Vejlerne absolutt verdt et besøk. Og jeg tror selv ikke fugleinteresserte vil synes dette er et spennede opplevelse!

Han Vejle Skjulet ligger fantastisk plassert langt ut i takrørskogen.

Veien ut til Han Vejle Skjulet er en opplevelse i seg selv. Foto:Silje 8år

Ved hovedveien ligger natursenteret og det største fugleskjulet. Her er det nesten alltid folk og er utvilsomt det sikretste stedet for spennende observasjoner av blant annet skjestorken.

Kveldsstemning fra Vejlerne med gråhegre i silhuett.

Det er ca 700 meter å gå til kraptårnet, dermed vil du ofte kunne være alene på denne plassen. En av de sikreste plassene for å se rovfugler og traner.