Fisheye – Bare et leketøy?

I kreative stunder har jeg rett som det er savnet å ha et fisheyeobjektiv i fotosekken, men aldri kjøpt noen da jeg har følt at det blir for sært. Men nå som Canon har kommet med en fisheyezoom tenkte jeg at det måtta da være langt mere anvendelig enn en fast fisheye.  



I august 2010 lanserte Canon sin nye EF 8-15mm f/4L USM med 180 graders bildevinkel. Endelig en fisheyezoom som ville ha et bredere bruksområde enn en vanlig fast Fisheye. Men det drøyde nærmere et år før det var tilgjenngelig på det Norske markedet. Men endelig i august kom det nye vidunderet på lager hos FotoVideo og jeg var lynraskt på plass for å sikre meg et eksemplar. Etter den lange ventetiden var forventningene skyhøye når jeg for første gang monterte den på kamera. I starten var det kjempemorsomt å ta nærbilder av familiemedlemmer som ble rare i fjeset og fikk kjempeneser, men denne moroa varte ikke lenge og den første entusiasmen gikk etter hvert over i skuffelse. Jeg konstaterte raskt at fisheye ikke er et objektiv som gir deg kule bilder når det brukes uten mål og mening. Men nå har jeg hatt det noe måneder og setter mer og mer pris på dens særegne egenskaper. Dette er og blir et objektiv for spesielt intresserte og jeg innrømmer at det ikke blir mye brukt. Fordelen er at det får meg til å tenke annerledes og jeg har mange ideer på hva jeg kan bruke det til i tiden fremover.

Her et knippe bilder tatt med Canon EF 8-15mm f/4L USM så langt.    

 

Det endrer seg raskt

Var en liten kveldstur i nærområdet rundt solnedgang idag, men sola var skjult bak ett lett skydekke og lyset var flatt og kjedelig. Dermed satset jeg på å fotografere blader og rennende vann. Men brått endret det hele seg, sola kom til syne noen minutter og plutselig var himmelen et fantastisk skue med sterke farger. Men solnedganger har jeg mange av fra tidligere, så jeg konsentrerte meg heller om fange den fantastiske solnedgangen der den speilet seg i bekken.

Slora Mølle

Høsten har for alvor festet grepet og korte kvelder setter klare begrensninger for en hobbyfotograf. For min egen del løses det med å oppsøke motiver i nærmiljøet for å få utnyttet de korte kveldene. Den siste uka har vi hatt fint vær på Østlandet og spennende lys rundt solned-og soloppgang. Dermed satt jeg av en kveld ved Slorafossen og Slora Mølle i Blaker med kamera på stativ og lange lukkertider.

Møllevirksomheten i Slorafossen er så gammel at ingen sikkert vet hvor lenge, men vi vet at det har vært sagbruk ved Slorafossen helt fra 1500-tallet. Slora som moderne mølle ble anlagt i 1750 av Gudmund Hansen Thoreid. I ungdommen kom han til Hareton i Aurskog som dragon, men som omkring 1740 bosatte seg på Slora. To ganger har Slora mølle brent ned til grunnen. Første gang i 1897 og annen gang i 1908. Slora mølle står i dag slik den ble oppført i 1908 i 2 ½ etasje med ca. 100 m2 gulvflate. Møllas første etasje inneholder trans-misjonene og en frørensemaskin. I annen etasje er det en steinkvern for maling av formel, valsestol og skallemaskin. I lofts-etasjen er sikteanlegget for valsestolen og heisanordningen for kornsekkene. Til anlegget hører det også en dam med demning av betong og naturstein. Fra dammen fører et ca. 35 meter langt trerør ned til turbinen. Olav Kristiansen var siste eier av Slora mølle som han drev helt fram til sin død i 1961.

Legger ut to varianter av samme motiv, et i farge og et i svart / hvitt. Trodde dette skulle være et motiv som ville passe i svart / hvitt, men synes det ble finest i farger. Har brukt Lee filter på begge bilder, 1 stk ND 09 for lengre lukkertid og 1 stk ND 09 gradert for å balansere lyset mellom himmelen og forgrunnen.

Canon Eos 7D. 10-22mm på 10mm. Blender 18 og lukkertid på 12 sekunder. Iso 100



Canon Eos 7D. 10-22mm på 13mm. Blender 13 og lukkertid på 25 sekunder. Iso 100


Kilde: Blaker og Sørum historielag som holder dette flotte kulturminne ved like.