Skogens Konge i Fet

På en løpetur i skogen bak huset der jeg bor traff jeg på to flotte elgokser for et par uker siden. De hørte nok meg lenge før jeg så dem, men de stolte nok på sin kamuflasje ved å stå helt stille blant fotutrærne. Men denne gangen var det ikke nok å stå stille, vi stirret på hverandre i noen sekunder på 30-40 meters hold før de forsvant i rolig trav. Så i helgen tok jeg med meg kamera på en liten kveldstur til samme område for å se om det var mulig å få kontakt med elgoksene på nytt. Denne gangen ferdes jeg mer lydløst i terrenget og på akkurat sammme plass som sist ble jeg var noen bevegelser. Jeg prøvde å stå helt stille men var nok allerede oppdaget. Jeg fulgte elgoksene i søkeren der de trakk seg rolig vekk, men det var umulig å få klar sikt mellom trærne. I en liten åpning mellom trærne plystret jeg idet den første elgoksen passeret, i håp om at den ville stoppe opp et øyeblikk. Men nei, den travet bare videre. Men elgokse nummer to var mer lydhør og stoppet akkurat lenge nok til at jeg fikk tatt 3 bilder i den siste kveldsola.