Denne gangen lurte jeg elgoksen

Etter møte med elgoksene forleden bestemte jeg meg for å gjøre et skikkelig forsøk på å få de på fotohold igjen. Så lydløst jeg bare klarte lurte jeg meg innover i skogen til hogstfeltet jeg har sett de før. Jeg fant meg en liten treklynge i utkanten av hogstflata og passet på at vindretningen var riktig. 

Etter å ha montert stativet stødig og stilte inn kamera var jeg forberedt for et par timers postering. Men utrolig nok går det ikke mer enn 5 minutter før jeg hører at det knekker i en kvist og blir var bevegelse mellom trærne på andre siden av hogstfeltet. Majestetisk dukker oksen opp, forsiktig men allikevel arrogant kikker den utover hogstfeltet. Jeg tør ikke røre en finger, føler at oksen kan se rett gjennom meg. Etter et par minutter har oksen tydeligvis godkjent område og setter igang og beite, dermed kan jeg forsiktig løfte hendene til kamera å finne den i søkeren. Men typisk nok er det et par trær i veien som hindrer meg i å få tatt bilder. Stativet tar jeg ikke sjansen på å flytte så løsningen blir å koble 500mm fra stativet for å forsøke å få fri sikt med håndholdt utstyr. Med sakte bevegelser klarer jeg å smyge meg til side og få fri sikt til oksen. I søkeren kan jeg beundre den flotte 12 taggeren der den intetanende går å beiter, jeg tar bilder men stopper opp når oksen kikker i min retning. Etterhvert ser den ut til å bli skeptisk til klikkelydene fra treklynga, men virker også å være nysgjerrig. Men den velger etter ca 10 minutter å snu bakenden til fotografen og tusle inn i den tett underskogen igjen. Jeg blir stående igjen en time og kan litt senere se oksen i skogkanten lengre unna, men flere bilder blir det ikke denne kvelden. En flott opplevelse å få møte en elgokse av denne størrelsen i dens rette element.

Fredelig og intetanende beiter elgoksen

Store dyr som er utrolig gode til å skjule seg. Ikke lett å få øye på denne.

Her aner oksen at det er noe muffens i buskene, legg merke til hvordan ørene er stilt inn mot "målet".