Nabokrangel i beverskogen

Jeg har benyttet en del tid på å fotografere og studere bever de siste årene, og stort sett en beveren en fredelig skapning. De lever i familiegrupper og bruker stort sett tiden de er utenfor hytta på å spise. Møtes to familiemedlemmer svømmer de gjerne mot hverandre snute mot snute for å hilse, av og til "reiser" de seg også opp i vannet og holder vennskapelig rundt hverandre. Men beveren er også revirhevdende og svært nøye på tomtegrensene! Kommer det en inntrenger går ikke beveren av veien for en skikkelig brytekamp, og det kan gå virkelig hardt for seg hvis partene er jevnsterke. I kampens hete benyttes alle knep og får de anledning hogger de hverandre med de kraftige tennene. 

Bildet under er fra sommeren 2011 og er den voldsomste og lengste kampen jeg har sett, de holdt det gående i flere minutter før kampen var avgjort. Motiv er her benyttet som oppslagsbilde i en reportasje om Bever i bladet Jakt & Fiske.

Her en annen konfrontasjon hvor styrkeforholdet var mer ulikt. Den svakeste skjønner at den ikke har noen mulighet og trekker seg forholdsvis raskt tilbake.

Normalt er beveren svært så fredelig og det er forholdvis sjelden det kommer til kamp som på de to øverste bildene.

Mars - Litt vinter, litt vår

Senvinter og tidlig vår er en periode med store motivvariasjoner. I fjellet kan det være full vinter, i lavlandet både vinter og vår, mens det ved kysten bare er vår. Her følger et lite knippe bilder tatt forrige uke som viser noe av variasjonen sett gjennom mitt vidvinkelobjektiv.

 

Etter solnedgang ved Vätsjöen. Värmland, Sverige

Sen vårkveld på den Svenske Østkysten. Her fra skjærgården utenfor Västervik.

Solnedgang i skjærgården. Västervik i Sverige.

Fra Rødenessjøen i Haldenvassdraget.

Sen vårkveld på den Svenske Østkysten. Her fra skjærgården utenfor Västervik.

Oslofjorden

Her følger noen stemningsbilder fra Indre Oslofjord. Alle bildene er tatt i februar men en rekordvarm annen halvdel av februar gjør at bildene tatt i slutten av måneden er mer vårbilder enn vinterbilder. Motivene er hentet på eller i nærheten av noen av Oslo`s mest kjente badestrender som ofte er vell så flotte, ja kanskje finere vinterstider enn når de er fulle av folk på sommeren.

 

 

 

 

 

 

Huk ved solnedgang 12. februar

 

 

 

 

Huk 12. februar. Tatt ca en time etter solnedgang. Tidevannet lager bevegelse og fører isen ut av fjorden.

Ingierstrand med sitt flotte funkis stupetårn fra 1930 tallet. De to bildene er tatt med 10 minutters mellomrom og med noen få meters endret standpunkt.

Hvervenbukta 28. februar. Tett tåke, men sola klarte nesten å bryte igjennom før den gikk ned og skapte litt magisk stemning.

Hvervenbukta 28. februar. Tåka slipper nesten taket rett før solnedgang.

Langt mot øst

Endelig vinterferie og for min del tilbringes deler av denne i Trysils dype skoger. Uka startet bra med masse nysnø sist lørdag for så å bli sol på søndag, men det skal nevnes at det blåste opp mot 20 sekundmeter på topppen av Trysilfjellet. Men det er akkurat dette som er så sjarmerende med vinteren, det skal være litt kaldt og skiftende vær gir spennende og variarte forhold både for skiturister og fotografer. Under følger et knippe bilder fra første helgen av vinterferien.

Oppunder toppen av Trysilfjellet blåste det kraftig.

Elgen trives best i dalbunnen i ly av gammel granskog.

 

Vinteridyll.





Etter snøfall blir det flotte forhold for løssnøkjøring.




Flere som har tatt beina fatt for å finne urørte snø å kjøre i.



Råskinnet elvekallen

Elvekall er en av mange dialektvariasjoner av Fossekall som blir brukt vest-og nordpå. I Mo i Telemark kalles den Fosseskadde, mens den flere steder i Sør-Norge går under navnet Kvernkall. Det kanskje artigste kallenavnet etter min mening er Elveprest som henspiller direkte på utseendet med hvit krage og ellers svart (svart-brun) kropp. Alle kallenavnene tyder helt klart på nasjonalfuglen vår fascinerer folk der den holder stand gjennom vinteren så sant den finner åpent vann. Ser du fossekallen en kald vinterdag så ta deg tid til å beundre denne hardhausen der den dykker gang på gang i det iskalde vannet på sin jakt etter mat. Bildene under er tatt i Rondane i slutten av januar i -20 grader, uten at det så til å sjenere denne hardhausen..

Dovre

Det ble en tur til Dovre sist helg, og målet var å fotografere moskus i snødrev. Vind og snø det fikk vi i massevis, fredag blåste det kuling og E6 over Dovrefjell var stengt. Men for de som har lest bloggen til Kåre Johansen så er det ingen hemmelighet at det ble bomtur med tanke på moskus denne gangen. Lørdag var været bedre og vi så dyr i kikkerten, men de gikk helt på toppen av Nystugguhøa. Langt utenfor "skuddhold" for våres telelinser denne gangen.

Moskusen så vi helt på toppen av Nystugguhøa som er toppen til venstre i bildet.

Lørdag ettermiddag og kveld klarnet været opp og vi håpet å få med oss noe nordlys over Dovrefjell. Men Nordlyset glimret med sitt fravær og vi konsentrerte oss heller om en fantastisk stjernehimmel. Vi som bor i Osloområdet får sjelden sett stjernehimmelen skikkelig da det er alt for mye forstyrrende lys fra alle kanter. Så når vi først er et sted hvor stjernene får komme til sin rett må vi benytte sjansen til å feste opplevelsen til minnebrikka.

Mønekollen

Østmarka er full av topper og koller, men tett skog forhindrer at det er noe særlig utsikt fra de fleste av disse. Men Mønekollen i Losby er et hederlig unntak, herfra har du en av Østmarkas flotteste utsikter. Det skal ihvertfall godt gjøres å finne en bedre utsikt nær tettbebygd strøk enn det du får fra Mønekollen. Men den flotte utsikten mot øst har du ikke fra selve toppen, men mer på nordøstpynten hvor kolllen stuper ned mot Mønevann. For de som har lyst til å prøve seg på toppen er det ca en times gange fra parkeringsplassen på Losby. Det siste stykket mot toppen kan være både kronglete og bratt men vel verdt slitet når man kan sette seg med kaffekoppen og nyte utsikten.

Bildene er fra søndag 8. januar, og det er ikke mer snø i marka at det er fint å ta seg frem til fots.