Hønsehauken

Lørdag var jeg så heldig å få låne skjulet til fotokompis Bjørn Aksel i Østfolds dype skoger. Hønsehauk var målet for turen og spenningen var stor da jeg sammen med Duy gikk inn i "fotoboksen" kl 07.00,  i god tid før det ble lyst. Så var det bare å rigge seg til å vente på lyset og forhåpentligvis hovedpersonen selv hønsehauken. Det skulle drøye noen timer før det ble noe action, men egentlig var det like greit. Lørdagen var så mørk og dyster som dagene kan være nå på senhøsten, lavt skydekke, tåke og lett regn ga ikke akkurat mye lys til fotografer med telelinser. Men ved 10 tiden begynte lyset endelig å komme og som på bestilling landet dagens første hauk i furuskogen på andre siden av fôringsplassen.

Vi hadde gleden av å ha besøk av denne hauken noen minutter før den like stille som den kom ble borte mellom trærne igjen. For meg var dette første møte med hønsehauken på nært hold, en fantastisk opplevelse. Jeg ferdes mye i skogen gjennom året og selv og hønsehauken er en typisk skogsjeger har jeg aldri sett mer enn glimt av denne fantastiske jegeren.

Det å sitte i et skjul å observere en jeger av hønsehaukens kaliber er utrolig fascinerende. Hvordan den lydløst og arrogant ankommer fôringsplassen, men også hvor vaktsom og forsiktig den er. For ikke å snakke om det vanvittige blikket, når jeg kikket på den gjennom telelinsa følte jeg at den så tvers gjennom meg.

I løpet av dagen hadde vi 3 haukebesøk, men mellom disse møtene ble det venting. Men nøtteskrikene gjorde sitt for å lage litt underholdning og korte ned ventetiden mellom slagene. Her en nøtteskrike som tar seg en rast i spisingen og har satt opp sin flotteste sveis for anledningen:-)