Langt mot øst

Endelig vinterferie og for min del tilbringes deler av denne i Trysils dype skoger. Uka startet bra med masse nysnø sist lørdag for så å bli sol på søndag, men det skal nevnes at det blåste opp mot 20 sekundmeter på topppen av Trysilfjellet. Men det er akkurat dette som er så sjarmerende med vinteren, det skal være litt kaldt og skiftende vær gir spennende og variarte forhold både for skiturister og fotografer. Under følger et knippe bilder fra første helgen av vinterferien.

Oppunder toppen av Trysilfjellet blåste det kraftig.

Elgen trives best i dalbunnen i ly av gammel granskog.

 

Vinteridyll.





Etter snøfall blir det flotte forhold for løssnøkjøring.




Flere som har tatt beina fatt for å finne urørte snø å kjøre i.



Råskinnet elvekallen

Elvekall er en av mange dialektvariasjoner av Fossekall som blir brukt vest-og nordpå. I Mo i Telemark kalles den Fosseskadde, mens den flere steder i Sør-Norge går under navnet Kvernkall. Det kanskje artigste kallenavnet etter min mening er Elveprest som henspiller direkte på utseendet med hvit krage og ellers svart (svart-brun) kropp. Alle kallenavnene tyder helt klart på nasjonalfuglen vår fascinerer folk der den holder stand gjennom vinteren så sant den finner åpent vann. Ser du fossekallen en kald vinterdag så ta deg tid til å beundre denne hardhausen der den dykker gang på gang i det iskalde vannet på sin jakt etter mat. Bildene under er tatt i Rondane i slutten av januar i -20 grader, uten at det så til å sjenere denne hardhausen..

Dovre

Det ble en tur til Dovre sist helg, og målet var å fotografere moskus i snødrev. Vind og snø det fikk vi i massevis, fredag blåste det kuling og E6 over Dovrefjell var stengt. Men for de som har lest bloggen til Kåre Johansen så er det ingen hemmelighet at det ble bomtur med tanke på moskus denne gangen. Lørdag var været bedre og vi så dyr i kikkerten, men de gikk helt på toppen av Nystugguhøa. Langt utenfor "skuddhold" for våres telelinser denne gangen.

Moskusen så vi helt på toppen av Nystugguhøa som er toppen til venstre i bildet.

Lørdag ettermiddag og kveld klarnet været opp og vi håpet å få med oss noe nordlys over Dovrefjell. Men Nordlyset glimret med sitt fravær og vi konsentrerte oss heller om en fantastisk stjernehimmel. Vi som bor i Osloområdet får sjelden sett stjernehimmelen skikkelig da det er alt for mye forstyrrende lys fra alle kanter. Så når vi først er et sted hvor stjernene får komme til sin rett må vi benytte sjansen til å feste opplevelsen til minnebrikka.