Morgenstund ved lomtjernet

Kveldene ved lomtjernet kan være fine men kan sjelden måle seg med morgenen. Lyset og stemningen en grytidlig sommermorgen ved lomtjernet overgår det meste. Tåka som henger tett over vannet, de første skrikene fra smålommen som bryter stillheten. Småfuglene som våkner til liv i sommerskogen i takt med at tåka letter. Lommen som tar til vingene for å skaffe til veie frokosten, lyset som skifter fra minutt til minutt frem mot soloppgang. Sola som kaster sine første solstråler på tjernet og som sakte men sikkert varmer opp lufta og oppløser den trolske stemningen.

Kveld ved Lomtjernet

Alle bør få oppleve en sommernatt ved et smålomtjern. Få følge lommen på kvelden og bare suge til seg inntrykkene av villmarka. Følge lyset som skifter fra minutt til minutt før solnedgang. Den trolske stemningen når natta senker seg, når dampen stiger fra tjernet og smålommen skriker sine karakteristiske klagende skrik.


Disse bildene er tatt i løpet av en tre kvarter en sensommerkveld litt tidligere i august. Kamuflasjen min har jeg bevist valgt å sette så jeg får motlys. Det kan være vrient å få sola rett inn i linsa, men man belønnes også med litt mer spennende bilder enn om man velger den sikreste løsningen og fotograferer med sola i ryggen.

Bever og Lom

Sommeren kom sent men godt til Østlandet i år. Den siste uka har vi hatt noen fine dager og enda mer fantastiske varme og vindstille kvelder. Dermed har jeg konsentrert all min tid til utendørsaktiviteter og fotografering tilknyttet vann som blir så mye flottere når vannflaten ligger som et speil. Forholdene for beverfotografering er helt optimale om dagen og søndag var det Baard Næss ansvarlig redaktør i Natur og Foto og Duy Anh Pham som fikk oppleve beveren på nært hold. Moro å se en så dedikert og erfaren dyrefotograf som Baard Næss la seg rive med av gnagersjarmøren. Fantastisk lys og tidvis svært så samarbeidsvillige bever gjorde kvelden til en minneverdig opplevelse. Denne uka er det forholdsvis tett mellom beverguidingene men det er fortsatt muligheter hvis noe sitter på gjerdet og har lyst til og oppleve vår største gnager på nært hold.


Baard Næss i aksjon med 300mm i et nydelig kveldslys.

Innimellom beverturene har jeg fått til et par økter ved Smålomtjernet. Fantastisk opplevelse og få følge disse fuglene fra orkesterplass en sommernatt. Den trolske stemningen med skodde, magisk lys og smålommens karakteristiske hese skrik som bryter stillheten. Jeg har ikke fått gjennomgått alle bildene enda, så her kommer bare en liten smakebit fra Lomtjernet.

Smålommen

Brukte noen kveldstimer igår (torsdag 13. mai, Kr. Himmelfartsdag)i kamuflasjen ved Lomtjernet mitt. Forholdene var langt fra gode, det var overskyet, flatt kjedelig lys og vind som lagde en kjedelig bris på vannspeilet. Helst vil jeg ha et helt blankt vannspeil og en fargesprakende solnedgang, eller litt damp eller tåke for å få frem den trolske stemningen ved skogstjernet. Men naturopplevelsen er den samme selv om ikke forholdene er perfekte. Det å usett kunne beundre disse flotte fuglene der de svømmer side om side, bruser med fjærene, og inntar sine besynderlige ritualiserende positurer og skriker sine hese skrik. Men den som venter får som oftest sin belønning. Utpå kvelden kom det noe mørke skyer innover himmelen og det ble brått helt vindstille, lyset er svakt men stemningen perfekt. Dermed får jeg noen minutter med fine forhold, og at den ene lommen bestemmer seg for å dra på fisketur rett før leggetid gir meg noen fine "take off" bilder.

Har på begge bildene benyttet Canon EOS 7D, 500mm/4 på blender 4,5 og 1/800 sek. EV -2/3 trinn. ISO 1000.

Smålom i svart/hvitt

T:Canon 50D, 500mm f4,5, 1/1600sek. Iso 640 og stativ

T:Canon 50D, 500mm+1,4 konverter, f5,6, 1/200 sek. Iso 200 og stativ.

Har nå gått igjennom alle helgens bilder av Lom, blir mye likt og mye sletting. Men også enkelte bilder som skiller seg ut. Liker best bildene som er på litt avstand, som også viser stemningen og miljøet. Føler at begge disse bildene som hhv er fra lørdag og søndags morgen på hver sin måte gjengir sommernattstemningen ved tjernet. Begge er konvertert til svart/hvitt, Synes det sto bra i stil med motivene. Farger kan fort ødelegge motiver som dette. Eller hva synes dere?

Ny natt ved lomtjernet

Teknisk info:Canon 50D, 500mm f5, 1/250sek, Iso 200


Vekkeklokka ringte kl 03.00 og jeg var rimelig fortumlet etter bare 2 1/2 times søvn. Men man må gripe sjansen når man har den, det er bare sommer en gang i året. Idag var forholdene heldigvis langt bedre, klart og forholdsvis kaldt men helt vindstille. Dermed hang tåke stemningsfullt over lomtjernet som jeg håpet på. Den første halvtimen var det umulig å ta bilder, tåka var for tett og selv om jeg så lommen med det blotte øyet var det umulig å finne den i søkeren. Lufta var ekstremt fuktig og jeg svett etter turen inn, noe som medførte masse dogg i søkeren. Men så lettet tåka såpass at det var mulig å ta bilder. Sola dukker etterhvert opp over furuskogen og forholdene var perfekte. Det er en utrolig flott opplevelse å sitte alene langt inne på skauen og oppleve smålommen, høre dens hese skrik mens sola fargelegger gammelskogen. Absolutt verdt å ofre noen timers søvn for denne morgenstunden! Teknisk info: Canon 50D, 500mm f4,5, 1/500sek, Iso 250

Teknisk info: Canon 50D 24-70mm/2,8 på 42mm f5,6, 1/60sek, Iso 200

Natt ved lomtjernet

Sist natt hadde jeg min årlige nattevakt på Båthavna hvor jeg har båten min liggende i Øyeren. Månen var nesten helt full og hang som en glødende kule og lyste opp deltaet. Men desverre ikke lavt nok til å fange den fantastiske stemningen rettferdig på minnebrikka.


Etter endt båtvakt kl 03.00 dro jeg rett til skogs for å ta noen timer i kamuflasjen ved lomtjernet i de dype skogene øst for Glomma. Og etter 30 minutters rask gange var jeg på plass i teltet. Forholdene var fine de første 20 minutten, smålommen lå og sov på vannet med stemningsfull tåke liggende over vannspeilet. Men så kom nordavinden igjen, og på sekunder var magisk morgenstemning forvandlet til bølger og kjedelig lys. Men sånn er det å drive med naturfotografering, man kan ikke bestemme over forholdene. Kjenner jeg meg selv rett er jeg på plass igjen kommende natt full av optimisme og pågangsmot om at forholdene må bli bedre:-)