Vi hadde gleden av å ha besøk av denne hauken noen minutter før den like stille som den kom ble borte mellom trærne igjen. For meg var dette første møte med hønsehauken på nært hold, en fantastisk opplevelse. Jeg ferdes mye i skogen gjennom året og selv og hønsehauken er en typisk skogsjeger har jeg aldri sett mer enn glimt av denne fantastiske jegeren.
Det å sitte i et skjul å observere en jeger av hønsehaukens kaliber er utrolig fascinerende. Hvordan den lydløst og arrogant ankommer fôringsplassen, men også hvor vaktsom og forsiktig den er. For ikke å snakke om det vanvittige blikket, når jeg kikket på den gjennom telelinsa følte jeg at den så tvers gjennom meg.
I løpet av dagen hadde vi 3 haukebesøk, men mellom disse møtene ble det venting. Men nøtteskrikene gjorde sitt for å lage litt underholdning og korte ned ventetiden mellom slagene. Her en nøtteskrike som tar seg en rast i spisingen og har satt opp sin flotteste sveis for anledningen:-)